Skip to content

Ruset på rottegift

04/01/2010

Det er umulig å besøke Cape Town uten å få øye på, eller ønske å dra på «besøk» i en av townshippene. Den største av dem heter Khayelitsha, og der antas det å bo ca 1- 1 1/2 million svarte. Noen av de andre townshippene heter Gugelethu, Nyanga og Langa – og i hver av dem bor det ca 1/2 million svarte.

Totalt sett i Cape Town bor det ca 4 1/2 millioner mennesker.

Tallene er svært unøyaktige, fordi det er omtrent umulig å gjennomføre noen folketelling. Hver dag kommer det busslaster med nye innbyggere til townshippene eller til Cape-flatsene. Cape-flats er betegnelsen på områder der fargede mennesker bor.

Hvis du ønsker å dra inn i en av town-shippene må du ikke dra alene. Meld deg på organiserte turer, og sørg for å sjekke så godt du kan at operatøren er seriøs. I Cape Town, sentrum, kan du oppsøke noen av de kjente store hotellene for eksempel – og fra der organiseres det daglige turer. Mange av guidene inn i town-shipene er beboere/innbyggere eller har bodd der. Det er en stor fordel. Da kjenner de regler og forholdene godt.

Min venninne Sissel, fortalte at første gang hun dro inn på township-tur, tok hun av alle smykker og la alle verdigjenstander igjen hjemme. Jeg innrømmer at jeg hadde med lommebok, hadde på meg øredobber og klokke – og jeg overlevde.

Jeg ble med noen venner av Sissel og Geir, som har et Safaritur-selskap i Durban. Denne dagen hadde de en gruppe turister fra Norge som ville se townshippene. Jeg ble med dem. Det var søndag, og vi skulle i tillegg få med oss en skikkelig negro spiritual – gospel stund. Vi fikk oppleve sangen, gleden og en omvisning på et kreativt verksted som produserte gjenstander for salg i Heartwork-butikkene rundt om i Cape Town. Heartwork prosjektet er finansiert statlig og av givergrupper, for å skaffe inntekt. Skal lage et eget blogginnlegg om Heartwork-butikkene.

70% av township beboerne er arbeidsledige.

Alkoholisme er et stort problem i Sør Afrika. I tillegg til at det er lett tilgjengelig, rimelig, et stort illegalt marked, så er det også lov til å kjøre i alkoholpåvirket tilstand. Det er også mange hvite alkoholikere her nede.

Fordi de svarte i første omgang kun fikk lov til å bosette seg i townshippene, og også stor fattigdom – er alkoholen deres hverdags flukt. De svarte som eide områder i og rundt Cape Town, ble fratatt all eiendom og alt land. Ribbet for verdier og eiendeler, fikk de noen kvadratmeter i townshippen. De svarte i Cape Town er Xhosa´er og Afrikaans. Med stort innrykk av de fra Zimbabwe.


Når du går rundt omkring inne på området, ser du fulle mennesker overalt. Det selges alkohol i små rare «hull» i veggen, og flaskene som folk går rundt og bærer på er ikke akkurat noe jeg hadde sett før.. Det høres musikk, dundrende, midt på søndags formiddag. Festen er i gang. Overalt. Alltid. Små barn går med store øyne rundt deg, og

folk stirrer sløvt på oss som kommer og «beriker» våre sjeler med opplevelsen av å se slik fattigdom og elendighet.

I Cape flats områdene tiltrekkes alle fargede, først og fremst. Det bor mange nasjonaliteter, raser, stammer og blandingsraser i disse områdene. Omtrent ingen hvite. Dette kalles for «gangster»-områdene, og her er alkoholmisbruket stort, men det er rusmiddelet TIK som har overtatt makten. Det forekommer mye TIK misbruk i townshippene også, men det er størst i Cape-Flats områdene.

TIK er et metamfetamin dop og kan strengt tatt lages på ethvert kjøkken. Det består av ingredienser som er reseptfrie og lette å få tak i. TIK er krystall metamfetamin.

TIK er en miks av rengjøringsprodukter, slankemedisin, rottegift og reseptfrie legemidler.

Det fortelles om barn ned i 7-8 års alderen som røyker dette hver dag, og dopet er svært avhengigshetsskapende. Visstnok etter en gangs bruk. Skadevirkningene er ekstreme fra dag 1.


TIK vil etter all sannsynlighet (eller et dop som fremstilles like lett og eventuelt enda rimeligere) erstatte mye av alkoholmisbruket som eksisterer i dag. Skadevirkningene og problemene med narkotikaen er ufattelige store. Det er svært vanskelig å bli rusfri, og omtrent ingen klarer det uten mye hjelp utenifra.


En brukerdose TIK koster pr 2009 ca 20 Rand. ( 1 Rand er ca 0,75 norske kroner). Med andre ord koster en brukerdose langt under ca 15 kroner.

Dette bildet er tatt inne i en av de større og «penere» husene i townshippen. De bodde gjerne 6-10 inne på et slikt lite rom som du ser på bildet. Noen av de som satt der da jeg kom, gikk ut for å gi plass til meg som skulle ta bilde.. De som har arbeid utenfor townshippene, blir allikevel ofte boende etterpå i townshippene. Det er her deres oppvekst har vært, her er de kjent og her bor deres venner.

Selv om det rapporteres om 70% arbeidsledighet i townshippene, så er det antakeligvis mange som har jobb som ikke er registrert også. endel jobber relatert til township-prosjekter. Det eksisterer sykepenger og arbeidsledighetstrygd i Cape Town. Du må ha vært registrert arbeidstaker MED lønn i 6 mnd, så får du en viss andel av opptjent lønni ledighetstrygd.

I «sentrale» deler av townshippen er det noen leilighetskompleks og vaskeri. Dit kommer man som du sikkert forstår for å vaske klær – hvis man får lov eller orker (det så nemlig ut som om svært mange av skurene overhodet ikke huset mennesker som vasket eller hadde noe som kunne vaskes…) . Leilighetene som er i disse større bygningene kan man søke om å få leie, og familier, mødre alene med barn etc, blir foretrukket.

Dette var et av de mest nøyaktige skurene jeg så. Og ikke minst bar de minner om et byggeprosjekt sikkert i nærheten. I Cape Town og Sør Afrika er det helt vilt hvordan alt mulig blir stjålet. Kanskje er dette sagd ut fra et hus og båret hit for å bli til dette skuret. Mye av kunsten man kan kjøpe er for eksempel perlearbeid og flettede gjenstander. Disse flette produktene er ofte den plasten vi finner rundt ledninger. Det er ikke uvanlig at en ny elektrisk mast med kabler settes opp, og samme natt skrus mast og boltes hele masten av/ned Disse delene blir til kunstverk som selges langs motorveien eller i byen rundt om noen dager senere.

Dette var et kjøkken i et av de «finere» husene i townshippen.

Fargene og metoden skurene bygges på, blir ofte veldig fargerike og spesielle. Uansett er en tur inn i townshippene som et rop til sjelen og hjertet om at vi må hjelpe til, vi må huske på våre neste, og ikke minst vi må være takknemmelige for det vi har.

Det er umulig å glemme et besøk i en township.

Siste mann her; måtte jeg bare ta et bilde av. Synes han lignet på en mørk utgave av Harald Eia. Skulle du se dette, Harald – ikke bli fornørmet. Det er ikke vondt ment:) Det er noe med denne mannen som ligner på deg…Eller tar jeg fullstendig feil?

Denne jenta fulgte med meg gjennom hele turen. Hun gikk ved isden av og jeg tror hun håpet på å få penger. Vi fikk beskjed om å ikke gi noe til dem. Men, det var derimot veldig bra dersom vi kjøpte noe de hadde laget.


Dagene som kommer etter å ha besøkt fattigdommen i Cape Town – blir ikke de samme. Urettferdigheten og tilfeldighetene som gjør at noen av oss bor her og noen av oss bor i Norge….

Det har gjort noe med meg.


Jeg skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer meg selv.

16 kommentarer leave one →
  1. Rita permalink
    04/01/2010 01:54

    Veldig bra og treffende innlegg.
    Du er god til å skrive, poster bra bilder og får med leseren.
    Takk for en fin blogg.

  2. 04/01/2010 03:48

    Utrolig bra skrevet🙂

    Jeg ble direkte slukt av teksten, og skulle rett og slett ønsket det var litt mer og lese, for dette var rett og slett intressant.

  3. 04/01/2010 08:40

    Nydelig tekst og vakre bilder!

    Gleder meg allerede til du kommer hjem og skal gi meg oppsumering av turen over mange glass vin🙂

    • 04/01/2010 09:18

      Kjære Kristin🙂
      Tusen takk! Gjett om jeg gleder meg til å fortelle og la deg se det glitre av mine øyne når jeg forteller om landet som bergtar meg. Tipper at jo flere glass vin – jo, nærmere er jeg enda en tur ned hit… gleder meg til å se deg igjen!

  4. 04/01/2010 09:06

    NYDELIG engel….flott skrevet og flotte bilder! Kos deg videre!

    • 04/01/2010 09:21

      Kjære Trine🙂
      Tusen takk! Dette er virkelig en opplevelse som sikkert du og din familie også hadde likt. Snart er det jo fotballVM her… Skal lage et lite blogginnlegg om det også. Håper du har det fint der hjemme i kulden.
      Savner ikke vinteren akkurat nå. Rundt 30 grader ute. Skal få litt sol på vingene:)

  5. 04/01/2010 09:29

    Det er godt du viser dette innlegget og! At det utrolige er at landets EGENTLIGE befolkning lever i en verden innenfor en verden de aller fleste bare ser glansbildet av, og ikke drømmer om i sin skitneste fantasi at finnes. SørAfrika er virkelig kontrastenes land….. Du fikk ikke med scatters som lever i pappesker – de sist ankomne….

    Den enorme kreativiteten og de utrolige flotte tingene de lager av nesten ikke noe er over overpriset til salgs på Waterfront, men der TRENGER MAN IKKE HANDLE – men kjøpe lokalt eller på markedene eller på tur i townshipene.
    Argh, jeg kom hjem med veska full av småstein og strutsevinger sjøl— og en gris på ti kilo…. fra i nærheten av Knysna… kontrastene er så sterke at man aldri glemmer Afrika, der alt står på hodet…

  6. 04/01/2010 09:34

    På din neste tur, så vil jeg være med! Sikker på vi kommer til stor enighet om det over en flaske Cava🙂 Dessuten – det glitrer alltid av deg!

    Lov meg å nyte, sanse, fordøye, skrive og bare være til. Denne ferien og opplevelsen fortjener du🙂

  7. Mona (nurk56) permalink
    04/01/2010 10:16

    Denne bloggen er så sterk at man kan risikere å bli avhengig av den. Nydelige bilder og en enormt flott leseopplevelse! Gleder meg allerede på neste post😉

  8. Hege Hansen permalink
    05/01/2010 08:59

    Dette var sterkt og vakkert på samme tid.
    Flott å lese at du får så mange tanker,
    og som du skriver, så er vi jammen heldige som er født i Norge.
    Men hvis alle gir av seg selv og hjelper litt,
    da blir det bra til slutt ;0)

  9. lasserasch permalink
    05/01/2010 16:56

    Veldig bra Angel…

    For backflash på min opplevelser og reportasjer fra søppelbyen i Manila i 1979. Man blir ikke upåvriket av slike inntrykk. Godt fortalt..

  10. lasserasch permalink
    05/01/2010 16:59

    Det er ikke alltid like lett å skrive fra en telefon. Prøver en gang til..

    Får backflash på egne opplevelser og reportasjer fra søppelbyen i Manila i 1979. Man blir ikke upåvirket av slike inntrykk. Godt fortalt..

  11. 05/01/2010 17:56

    For noen flotte bilder og ord fra en nydelig sjefsengel. Så glad for at du har en herlig tur med mange opplevelser. Enig med deg at man skal spørre etter huset spesialiteter når det gjelder mat og vin når man er på tur i utlandet. Det blir oftes fremsatt pga at de vil ha kundene tilbake og vil vise sin beste side og ikke for tjene mest mulig penger.
    Fly videre på turen og husk nyte den så godt du kan.

    Klemmer

  12. 03/08/2010 18:40

    Hei
    Veldig interessant å lese!!
    Mvh
    Megan

  13. 12/08/2010 10:26

    Takk får fin blog!!

Trackbacks

  1. Lovebites & fishgap « På egne vinger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: