Skip to content

Landsbyskolen

19/01/2010

To timers kjøretur innover i landet fra Cape Town ligger Robertson og etterhvert Rosendal Winery. Der har mine gode venner Sissel og Geir Tellefsen  vingård og spahotell. Det er mange store og små vingårder i dette distriktet. Ved siden av Rosendal, ligger en landsbyskole for de lokale barna.

Når Sissel og Geir får privat besøk av familie eller venner, ber de oss om å ta med så mye vi kan ekstra i bagasjen med sko, klær og annet utstyr (briller, skrivesaker etc) som barna på akkurat denne landsbyskolen kan få. Skolen blir sponset og til og med skiltet på utsiden av skolen har Coca-Cola logo…


Barna på denne skolen bor i områdene rundt og mange har lang vei til skolen. De aller fleste går til skolen, men det finnes en sliten skolebuss som frakter de barna som bor lengst unna. Halvparten av alle barna jeg så på skolen gikk barbent, og føttene så ut som at de ikke hadde hatt sko på bena på lenge. Føttene var veldig skitne og vitnet om et liv nærmest uten sko. Fra april til oktober er det kaldere, og midtvinters (når vi har sommer hos oss) kan det være bare noen få grader i luften.


Jeg spurte en av medarbeiderne på Rosendal om han ville bli med opp på skolen for å ta bilder. Etter en halvtime med opplæring og stor undring hvordan et digitalt kamera fungerer, knipset gartneren Priven ivrig. Han fortalte meg at han hadde selv gått på denne skolen. Han har aldri kjent sin far og hans mamma døde da han var 11 år.

Fra han var 11 år bodde han alene og klarte seg selv.

Nå er han 28 år og har fått kjæreste og har to barn med to forskjellige mødre. Det ene barnet bor hos en av besteforeldrene på morens side. Det å ikke ha barna boende hos seg er svært vanlig, dessverre. Det å kunne ansette noen som bor i umiddelbar nærhet og som har røtter i området prioriterer Tellefsen. Det gir bedre grunnlag for tryggere forhold, folk får beholde sine små hytter/hus/eiendom og det gir tettere familiebånd. For mange av de svarte eller fargede har jobber der de må være «living». De bor hos sin arbeidsgiver. Svært få arbeidsgivere tillater at sine ansatte har barn under sitt tak, og arbeidstidene er ofte svært lite forenlig med det å kunne være forelder. I tillegg er det ofte store avstander fra hjemmet til arbeidsgiver og kostnader til transport blir uoverkommelig.

Det å hjelpe noen, trenger ikke bare handle om å gi pengestøtte til de store hjelpeorganisasjonene eller bidra som faddere i for eksempel Redd Barna.

Det er mange måter å hjelpe noen i Afrika på.

Et hvert plagg som kan gis til disse barna, enhver sko, enhver gjenstand kan være det som skal til for at de kommer lettere gjennom vinteren, eller at de får solgt videre det de fikk. For det kan like gjerne være tilfellet. Det er mange «utsalg» av brukte klær og gjenstander hvor det kjøpes og selges. Når man ikke har noe som helst, er ethvert bidrag kjærkomment og i tillegg produseres det de mest underlige gjenstander (gjenbruk) av omtrent absolutt alt. Lampen (lik Sissel og Geir har på sitt kjøkken) som er laget av avklippede Cola-plastflasker med limbehandlede t-skjorter rundt, forhengene av plastkorker, lysestakene av bruskorker, klokkene av gamle vinylplater, de flettede kurvene av ledninger (som mest sannsynlig er stjålet fra master og hus i nærheten), leketøyet av gamle klær og kjedene av steiner. Eller lampene av kvister, spisebrikkene av smeltet plast og pyntedyrene av hermetikk. Alt dette som vi turister kjøper med oss hjem – og all eksport og turisme er grunnlaget for at dette landet kan overleve.

Sissel og Geir er svært bevisste sin arbeidsgiverrolle, og involverer seg i å hjelpe sine ansatte langt over det som er vanlig praksis. Hushjelpen de har ansatt nede i Cape Town bor i en av Town-shippene. Der har hun også ansvaret for sin niese på ti år, for moren jobber i Durban og ser sin datter kun en gang i halvåret. Sissel og Geir har sørget for møbler, kjøkkenredskap, klær, flere måltider om dagen hver gang hun er på jobb og en lønn som ligger over vanlig månedslønn for hushjelp. Klart alt slikt hjelper.

Besøket mitt på denne skolen under denne turen var for å gi klær til noen av barna. Sist gang jeg var her stod alle barna ute i skolegården og det ble ubehagelig kaos i forhold til å fordele klærne, skoene og tingene rettferdig. De største var størst og sterkest. Dette ønsket jeg å unngå, slik at en ansatt på Rosendal hadde gitt beskjed at jeg kom og hvilke størrelser på klær jeg hadde med. Jeg hadde samlet sammen klær og ting fra eget loft og fra venner sist gang jeg dro til Sør Afrika. Det rakk jeg ikke denne gangen.

En kjent, engasjert og dyktig mann som er å treffe også på sosiale medier er Steinar J. Olsen, gründeren og eier av Stormberg. En tidlig morgentime noen dager før avreise, og på slutten av en gøy, hard og krevende julebordsesong på Englegaard kom jeg på at jeg kunne spørre Stormberg om å fylle kofferten med ting til landsbybarna denne gang. Jeg ble veldig takknemmelig men, ikke overrasket, da Steinar svarer i løpet av to minutter på tweeten min at han sørger for at Stormberg fyller opp. En annen tvitrer bragte kassen videre til Englegaard – og vips i løpet av en dag hadde vi med hjelp av sosiale medier sørget for medbringsler til Sør Afrika.

Tusen takk, først og fremst til Steinar og selvsagt til alle dere ansatte i Stormberg! Barna ble himmelfalne og smilene var stooooore. De var så takknemmelig at de sang både før og etter at jeg hadde delt ut klærne. Når dere ser på videosnutten under, vil dere se at barna var samlet inne i det fineste bygget de hadde, og på bildene ser barna ganske velkledd ut. Det som kanskje ikke vises så godt er at de fleste barna hadde svært skitne klær, flere av dem luktet som om de ikke hadde vasket seg på lenge (…) og mange av dem gikk barbent. Du kan også se på ansiktene til noen av barna at de har trekk som forteller at de har skader etter foreldrenes rusmisbruk eller alkohomisbruk.


Cirka 40% av barna i Sør Afrika blir født med misdannelser og syndromer etter foreldrenes alkoholmisbruk.


Dette enorme antallet av barn med store fødselsskader, skyldes at alkoholmisbruk først og fremst er svært utbredt. Inntil for noen få år siden, ble mange ansatte rundt om på vingårdene og ellers betalt med vin. Et av rusmidlene som tar mer og mer over for alkoholen er Tik, som jeg skrev om i et tidligere blogginnlegg. Rusen er flukten fra en utholdelig hverdag og i  mange tilfeller også bare en videreforlengelse av det livet de har vokst opp i og er den hverdagen de kjenner til. En av de voksne jeg snakket med,  røykte narkotika som seks åring – fordi foreldrene også gjorde det.


Jeg er sikker på at barna som fikk flunkende nytt tøy fra Stormberg vil være enda litt bedre rustet i året som kommer – «bare» fordi de fikk ekstra tøy. Det er klart at alt hjelper.

Noen av barna kommer nakne til skolen hver dag!


Mitt ønske til dere som reiser steder hvor dere vet at det er stor fattigdom – ta med dere avlagt tøy, pent brukte sko og annet dere tror kan omsettes. Slik kan noen skal få et bedre liv. Det koster oss så ekstremt lite, og det hjelper noen så enormt mye. Jeg innbiller meg at siden du klarte å finne dette blogginnlegget, så er du passe vel bevandret på internett – der du kanskje finner ditt turmål neste gang. Der du kan på en epost til ditt reisemål spørre om du kan ta med deg noe og hva i tilfellet som trengs aller mest. Hvorfor ikke høre om noen på det stedet du skal overnatte kan hjelpe med å gi dine medbringsler videre? ( Siste del er innført etter bloggkommentar om hvordan kan man vite hvor man leverer klær og ting til fattige på det reisemålet du skal.)

Du skal ikke tåle så inderlig vel,

den urett som ikke rammer deg selv.

11 kommentarer leave one →
  1. 19/01/2010 12:53

    TENK hvor masse som har skjedd på et år Celine. Ikke SÅ lenge siden vi satt rundt frokostbordet på Englegaard og snakket om blogg og sosiale medier! Håper vi sees snart!

    • 23/01/2010 21:41

      Trine; dette er et land som bør oppleves. Ikke minst for å oppdage at internett og sosiale medier er langt unna norske tendenser. HÅper du gjør det bra med ditt nye firma:) Klart vi snakkes.

  2. 19/01/2010 12:54

    Nok en informativ og velskrevet reiseblogg fra et engasjert menneske og et arbeidsjern.

    • 23/01/2010 21:40

      Tusen takk for de ordene fra deg, Nils. Det varmer! Nesten mer enn solen i Sør Afrika:) Tipper at dere kanskje også hadde likt dere der. Særdeles mange gode matopplevelser, god vin, lange dager og et myldrende hav av skapende sjeler. Har rundt tretti bloggposter igjen. Som jeg har tatt bilder til og begynt på. Det var noe med tid og netthastighet som ikke var helt som hjemme….

  3. 19/01/2010 13:12

    Hei
    Blir alltid glad av å lese slikt. Fin påminnelse – på at det finnes folk som både bryr seg og gjør noe med det. Jeg tar også med meg det jeg kan av klær o.l når jeg reiser til slike land, og har også sett behovet det er for det.

    Med det ekstreme forbruket vi har på vår side av verden, burde det ikke være ett vanskelig prinsipp å få det videredistribuert til de som trenger det mest når vi er ”ferdige” med det og det fortsatt virker!

    Jeg tror muligens et av problemene med å ”ta med seg” ting ned er at mange ikke vet hvem man bør gi det til når man kommer frem for å få de distribuert.

    • 23/01/2010 21:36

      Dette var liksom det aller minste jeg kunne gjøre. Og når du skriver slikt, så tenker jeg at neste gang skal jeg gjøre mer, i tillegg til å oppfordre andre til mer innsats. Vi har overflod av absolutt alt. Blir glad av å lese at du tar med deg ting og tang til de deler av verden du reiser. Tror min venninne, Sissel, som jeg besøkte leste ditt svar – og svarte at hun kan ta i mot dersom noen kommer til SA og trenger bistand til fordeling av medbringslene. (og så skrev jeg inn en setning til i bloggposten om akkurat det. Veldig lurt at du nevnte hvordan få levert… Tenkte ikke på det med en gang, selv.)

  4. Lone permalink
    19/01/2010 15:29

    Hei Celine

    Så flott dette arbeid du gjør dernede. Beundere din arbeidskapasitet, du gjør masse av det de fleste snakker om å gjøre. Nemlig hjelper de som trenger der de bor. Super flott.
    Jeg har nå blitt satt på tanken om å ta med klær til Thailand som jeg reiser til i feb. Jeg hadde egentlig tenkt å reise med tom kuffert, men nå tar jeg hellere klær og sko med som andre dernede trenge.
    Takk til deg kjære Celine.
    Klemmer fra Lone.

    • 23/01/2010 17:20

      Hei Lone:)
      Leste på FB at du skulle til et av de andre stedene på jord som jeg synes er som paradis. Railey beach er fortsatt det første paradiset jeg fant….i 94. Etter tsunamien og ikke minst uansett – så er Thailand full av sjeler som trenger mye og det meste de også på landsbygden. Flott at du tar med deg noe i kofferten:) Det er jo ikke mye en trenger selv egentlig. Bikini, bikini og bikini:) God tur:)

  5. Sissel permalink
    19/01/2010 16:03

    Om noen kommer til Cape Town med fulle kofferter med klær de ikke skal ha med hjem igjen, så kan jeg alltid finne en plass som disse tingene kan leveres, og også tar jeg de med til barna på Klaas Voogds Primary School. Særlig barne klær🙂 Men alt tas imot med takk!
    Tusen takk Celine! Tusen takk til Stormberg for den generøse gaven til disse barnene!

    • 23/01/2010 17:16

      Kjære Sissel:)
      Tusen takk for at dere tok i mot meg, alt dere er og alle de verdier dere står for! Navnet på skolen er sannelig ikke enkelt for en enkel sjel å huske. Skal få rettet det.
      Bringer videre ordet om at dere formidler medbringsler fra Norge til mennesker som trenger det. Veldig snilt av deg og dere:)
      Savner dere allerede. Gråter bøttevis hver kveld.
      Klemmer og hils dine prinser og din prinsesse:)

Trackbacks

  1. En tikkende grunderbombe – Steinar J. Olsen « sjefsengel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: